Måling av framgang

Avlsframgangen måles ofte som økningen i gjennomsnittlig avlsverdi pr. årgang med kalver. Figur 1 viser økningen pr. år for samla avlsverdi. De siste 10 årene har framgangen økt fra ca. 2 poeng pr. år til ca. 6 poeng pr. år.

Hvis avlsverdiene til de yngste dyra hadde vært overvurdert så ville vi beregnet framgangen som høyere enn den faktisk er. For å unngå feilberegning er det viktig at avlsverdiene er såkalt forventningsrette.

Forventningsrette avlsverdier

Forventningsrette avlsverdier vil i praksis si at sannsynligheten for at de beregna avlsverdiene skal gå opp eller ned er like stor når det skjer en forandring i informasjonsmengden. Avlsverdiene må ikke endre seg systematisk i en retning.

For eksempel må vi unngå at avlsverdiene til eliteoksene gjennomgående faller så snart de får døtre med fenotyper (registeringer av kg melk, celletall, antall omløp, og så videre), eller at avlsverdiene til kvigene faller når de får egne fenotyper – og vi må passe på at avlsverdiene til unge dyr ikke gjennomgående går opp når de blir genotypet.

Validering

Det er flere måter å sjekke forventningsrettheten. I Geno har vi brukt både «oksevalidering», «kuvalidering», en «avlsverdi-etter- genotyping-test» og en «mendelsk sampling test».

Oksevalidering

De beregna avlsverdiene er et mål på verdien til arveanleggene til dyrene og er følgelig et mål på hva vi kan forvente oss av avkommene.

Med oksevalidering ser vi på en større gruppe med eliteokser som har fått avkom med fenotyper. Første steg er å beregne avlsverdier til oksene hvor vi har fjernet all informasjon i beregningen som har kommet til etter at oksene var kalver, inklusiv avkomsinformasjonen. Vi etterligner altså situasjonen når eliteoksene var kalver. Deretter ser vi på hvor god sammenheng det er mellom avlsverdiene til «de unge oksene» og gjennomsnittet av hva døtrene faktisk presterte.

«For eksempel må vi unngå at avlsverdiene til eliteoksene gjennomgående faller så snart de får døtre med fenotyper»

Før sammenligningen har fenotypene til døtrene blitt korrigert for miljøeffekter og avlsverdien til mora, sånn at det er den «rene» sammenhengen mellom avlsverdiene til oksene og fenotypene til døtrene som vi undersøker.

Avlsverdiene som vi bruker er, som fenotypene, i faktiske enheter (kg melk, celletall, antall omløp, og så videre). For at presisjonen til avlsverdiene skal være god må en enhets økning i avlsverdiene til oksene tilsvare tett på en enhets økning i avkomsgjennomsnittene.

Kuvalidering

Med kuvalidering ser vi på hvor godt samsvar det er mellom avlsverdiene til kyrne når vi har fjernet fenotypene til kyrne, og kyrnes korrigerte fenotyper. Fordelen er at vi kan se på mange flere dyr enn med okser. På den andre siden gir en eller noen få fenotyper pr. ku mer unøyaktighet enn mange avkom pr. okse.

Det er altså både fordeler og ulemper med valideringsmetodene.

Avlsverdi-etter-genotyping-test

«Avlsverdi-etter-genotyping-testen » sammenligner avlsverdiene til alle dyrene som har blitt genotypet siden forrige beregning med avlsverdiene som de samme dyrene hadde før genotyping. Noen avlsverdier vil gå opp og andre vil gå ned. Men i gjennomsnitt skal endringen være tilnærmet null. Gjennomsnittet sjekkes med testen.

Testen kjøres etter hver avlsverdiberegning. Figur 2 er et bilde av hvordan resultatene presenteres. Her ser vi at gjennomsnittet er tilnærmet 0 for alle avlsverdiberegninger unntatt beregningen som var 21. oktober i fjor. Det skyldtes at det var svært få nye genotypa dyr i den beregningen.

Mendelsk sampling test

Den siste testen er en test fra Interbull som kalles «mendelsk sampling test». Testen sjekker at avlsverdiberegningen klarer å korrigere for at størrelsen på variasjonen (variansen) til fenotypene kan øke over tid, som følge av at produksjonsnivået øker. For dårlig korrigering gjør at avlsmessig gode dyr i år med høy varians vil få en urettmessig fordel, sammenliknet med avlsmessig gode dyr i år med lavere varians. Dermed blir ikke sammenligningen av avlsverdier rettferdig.

Avlsframgang med formel

I de to foregående numrene av Buskap har vi tatt utgangspunkt i «formel for avlsmessig framgang» når vi har dykket dypere i forklaringene til økningen i framgang (se buskap.no). Da tok vi for oss de fire forholdene som påvirker framgangen; nemlig sikkerheten til avlsverdiene, seleksjonsintensiteten, generasjonsintervallet og genetisk varians til egenskapene som vi avler for.

Når vi bruker tall fra dagens avlsopplegg, for alle forholdene som inngår i formelen, og sammenligner med tallene som gjaldt ved avkomsgransking, får vi en forskjell i framgang som stemmer bra med det vi observerer ved hjelp av avlsverdier. Dette er også en kvalitetssikring av avlsframgangen.